Tatovering?

Tenkte jeg ville tatovere en ting som betyr mye for meg. Er en tekst som beskriver mye av hva som gjør at jeg har unødvendig vondt. En sorg som er vanskelig å komme seg over - en sorg verken jeg, mine søsken eller mamma vil komme over. Døden til mormor!

"Don't close your eyes what if all disappears
Am I better off all alone?
The truth is more then your brain can handle
I won't hate you anymore"

Mormoren min døde for noen år tilbake, av kreft. Klokken halv to om natten, jeg hadde satset på å holde meg litt unna sykehuset siden jeg ikke taklet det så godt av det snilleste i verden skulle bare dra fra meg, i disse tider skulle man tro jeg ville være der hele tiden, men jeg bare utsatte. Jeg angrer så! Jeg og mamma dro dit siste kvelden før hun døde. Vi tro to timer før! Er egentlig litt sint på megselv fordi vi dro.
Jeg takler død på en syk måte, jeg ble sint.

Har i kveld innsett at det er noe å snakke om, det er noe å tenke på. Var hos en dame som kjente mormoren min, sier hun. Men virker ikke sånn. Mormoren min er bedre enn hva du skal ha det til, etter 20 år burde du kan tilgi.

Men tilbake til tatoveringen.

"Don't close your eyes what if all disappears" menes med at jeg dro hjem for tidlig, og om jeg ikke hadde gjort det så kunne jeg ha vært der, og den sorgen jeg gikk igjennom kunne ha blitt så mye lettere.

"Am I better off all alone?" mener jeg med at hvis det finnes en "gud" som bestemte at hun skulle dø, så lurer jeg på om "han" mener at vi har det bedre uten henne. Selvfølgelig ikke, men er noe å tenke på. og er beste måten jeg kan beskrive den setningen.

"The truth is more then your brain can handle" - hun døde av lungekreft, påvirket av røyk. det er egentlig hardt for meg å innse, for jeg røyker selv. sannheiten svir sies det.

"I won't hate you anymore" - Jeg har på en måte "hatet" henne for det som har skjedd. eller ikke hatet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare.
Men jeg klarer ikke tilgi, jeg vet ikke hvem eller hva jeg skal tilgi engang. Jeg kan aldri tilgi meg selv for å ha tenkt på denne måten i mange år!
Jeg har i værtfall respektert det, og det skjedde i kveld!

Jeg savner gamletider - bading i fjæra, gå lange turer, ny forelskelse hver uke!
Det er mye jeg kunne gjort for å få oppleve det igjen. Nå snakker vi drama og krangling, livet forandret seg mye etter mellomtrinnet på barneskolen.

Ingenting er lett nå lenger, er i et fast forhold med Thomas - jeg kan ikke forelske meg på nytt nå. Er liksom ikke samme følelsen lenger, forelskelse og kjærlighet er slettes ikke det samme. Jeg vil si jeg liker forelskelse best - ingenting slår den følelsen. Når jeg tenker tilbake for et år siden da jeg og Thomas lå på tangstad å koste, ingenting slår det.
Husker godt lukter og sånt fra den tiden, er noe spesielt. Da Thomas vasket klærne sine på Tangstad, mmm! Jeg savner den lukten. Nå vaskes klærne hannes her hjemme, og lukten blir jo samme som min - kjedelig. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bra, men tror alle som har opplevd lange dager hos kjæresten i månde nr 2-3 i forholde vet hva jeg snakker om. Skulle gitt fra meg både armer og ben for å få oppleve det igjen!

Nå er ikke alt så morsomt lenger, ikke på noe vis. Er flott at sommeren har kommet, har lengtet etter å bruke kortbukser og topp! Bare vase ute i lite klær er deilig.
Skulle ønske mest at jeg og Thomas bare hadde pakket kofferten å dratt til solfylte Mallorca i et par uker - og jeg skulle ønske vi kunne gjøre det NÅ!

1 August 2008 dro jeg, mamma, pappa og lillebroren min til Mallorca. To uker i helvete vil jeg kalle det. Hadde Thomas blitt med så hadde alt vært bra, men savne tok over samme dagen vi dro. Ikke morsomt å grine hver kveld fordi at kjæresten sitter hjemme og jeg ikke hadde råd til å ringe :(
Da jeg kom hjem snudde alt helt på seg, jeg ville tilbake uansett om Thomas ble med eller ikke. Er det ikke utrolig?




Nå på denne tiden er alle opptatt med eksamenforberedelser. Ikke jeg, sløve Renate tok friår, og angrer litt på det. Kunne vært ferdig nå jeg. ååh! Kjip følelse. Tenker å begynne på Helse og Sosial til høsten men har enda ikke bestemt meg helt.

Men nå skal jeg vekke Thomas som ligger å sover i senga, dra på butikken å kjøpe djungelvrål og røyk! Hadde planer om å dra til fine Myrland å besøke Samuel, få han med å bade evt grille - men får ta det en annen dag! :-)

Paradise Lene blir hetset!

De som følger med på Paradise Hotel har fått med seg Lene sin konflikt med Margrethe - Noen kaller det mobbing, og jeg vil virkelig si at det VAR mobbing, går ikke å forsvare noe sånt!
MEN:

Lene er en av de sterkeste på paradise. Lene, Nanna og Iris var gode venninner der helt til Iris gjorde en dum ting - Lene fikk henne sendt ut samme dagen! Hun hadde utrolig makt. I dag sendte hun ut Noor, dette likte jeg ikke egentlig - For Noor var jeg en stor fan av. Vært seg selv hele veien og sagt sannheten hele tiden.

Noor og Lene var de eneste to jentene som sto igjen denne parseremonien som hadde vært der fra begynnelsen. Noor og Kevin var et sterkt par - det utnyttet Lene med sin fredning og sendte ut Noor. Ikke feigt egentlig, men taktisk. Jeg ville gjort det samme om jeg følte meg truet!



Mange hetser Lene for det som skjedde på Paradise, det er mange månder siden det ble spilt inn. Det er som å straffe katta et år etter den pisset på golvet. Det går ikke ant - og Lene angrer på det som ble sagt, det har hun sagt selv. Skjerp dere!

Jeg støtter Lene til hundreoghælvett for å si det på godt nordnorsk :) Lene er virkelig den verdigste vinneren. Hun har virkelig spilt spillet!

Hasj er ikke dop.

Denne diskusjonen har jeg hatt med mange av mine venninner - er hasj DOP eller ikke?

Hva jeg forteller nå er rett og slett pga min erfaring av ting - er 100% ærlig i bloggen min, noe jeg syns ska respekteres og ikke sette meg i bås av den grunn.




Jeg har selv røyket hasj, noe jeg ikke er stolt av - min mor vet det og ble utrolig skuffet. Ting prøves ut i ungdomstiden. For hva skjer når ungdommer/barn får beskjed om at noe er farlig å må holde seg unna det? Jeg kan se på meg selv å dra noen konklusjoner av det: F.eks - jeg var lita og fikk beskjed om å ikke sykle ned den store bakken pga trafikk osv. Poenget her er at det gikk ikke mange minuttene før jeg stod på toppen av den bakken med sykkelen min, klar til å hive meg utfor den. Og det gikk bra. Jeg ble ikke påkjørt, falt ikke av sykkelen med nakkebrudd som resultat og heller ikke ble jeg bortført av UFO-er.

Første gang jeg røyket hasj var jeg ungdomskoleelev. Etter dette har jeg prøvd et hyppig forsøk på verre ting blandet med hasj - den redselen, trangen og kvalmende opplevelsen gjør jeg ikke igjen, og det ble med det ene forsøket. Føltes som kroppen min brant innvendig, drakk litt brus å jeg "kjente" hvordan den rann gjennom halsen min om du forstår. Dette var forferdelig og det kommer jeg aldri til å gjøre igjen.

Ungdommen i dag slik som jeg oppfatter det mangler en del av den redselen jeg hadde - unge hopper jo rett på knips! noe jeg ikke ville gjort om jeg fikk betalt for det engang!

Ecstasy er per idag ikke lenger noe rent stoff. Med det mener jeg at det inneholder ikke lenger et aktivt virkestoff, men opptil flere. Som for eksempel PCP, heroin, kokain, ketamin, rohypnol, amfetamin, opium, paracet(!!) og, hvis du er heldig, MDMA, det "egentlige" ecstasy.

Ecstasy er med andre ord russisk rullett. Med seks kuler i tønna.


Marihuana er toppskuddene på planten, hasj er pollen og olje fra den samme. Hasj lages ved å f.eks. gni hendene på mange planter og deretter skrape av det som er på hendene. Så presses det sammen til klumper. Legg merke til at Marihuana og hasj er to forskjellige ting og Marihuana er farligere enn hasj. Du har sikkert hørt omvendt - men Marihuana er nå langt mer THC(virkemidlet i cannabis) i enn det var før.

Hasj er fint. Jøss, det var hopping av tema, gitt.. Men jeg har mye jeg vil si. Ja, hasj er fint. Lite skadelig for kropp og sjel, i motsetning til alkohol og andre tyngre stoffer. For skal en dømme etter skade så forårsaker alkohol langt mer av det enn hasj. Det blir sagt at hasjen er et "gateway drug". Joda, men ikke i større grad en alkohol, tobakk, kaffe eller sukker. Alkohol i den forstand.... tja, hva skal jeg si? hvor skal jeg begynne? Alle har drukket hjemmebrent som er MYE farligere enn hasj i værtfall. Hva er det som får ungdommer til å kjøpe hjemmebrent? Noe som noen har laget? Dette er en lang prossess og DU aner ikke hva som kan puttes i hjemmebrent. Hasj er et rent stoff, spesiell lukt som vi kjenner til - er lukten fuktig så kjøper man det ikke. Sprit finnes det så mange lukter på. Du har ingen peiling på hva det kan være med mindre du har kjøpt det på polet.

Jeg er ikke narkoman - LANGT ifra! Hasj er et rusmiddel i likhet med alkohol! Jeg kunne aldri ha tenkt meg til å sette meg på en moped i hasjrus å kjøre - Det er jeg ikke i stand til. Men derimot full, ja - moped har jeg kjørt i fylla og det var ikke godt for å si det sånn. Men jeg var i stand til å tenke at dette var virkelig viktig å gjøre nå.
I hasjrusen tenker man at du er virkelig veldig lost i tankene dine og du driter i alt annet enn det. å sette seg på/i en moped/bil er helt uvirkelig når du har røyket hasj. Du bryr deg ikke om slikt da.

"Grunnen til at alkohol e lovlig og ikke Cannabis, skyldes historiske og kulturelle tilfeldigheter" sier Hilde Pape i SIRUS.
Det er latterlig å la historiske og kulturelle tilfeldigheter styre rusmiddelpolitikken. Selvfølgelig bør cannabis legaliseres, og jo før jo bedre. Cannabis er det beste rusmiddelalternativet for siviliserte samfunn. For å si det med rusforsker Hans Olav Fekjærs ord: "Hasj fører ikke til dødsfall, mens alkohol dreper flere ganger så mange som alle narkotiske stoffer til sammen."

Det å ha flisa i lommen å på tur til å røyke den er en ubeskrivelig følelse - selv om du ikke har røyket den enda. Følelsen av opphisselse, spenning og frysninger på skuldrene slår deg i brystet! Deilig!

En person i hele verden er dokumentert død av bruk av hasj. Det var blandet med andre ting og han ble påkjørt!

Jeg vet mange sier det, men jeg vet - jeg kommer aldri til å gå lengre enn hasj. Erfaringer har jeg og de er ikke bra ang andre ting enn hasj! Fantastisk! Jeg liker bønna!

heia hasj og marihuana, vi er nok på vei mot legalisering skal dere se... 5 år så blir det nok bra :)

Asia Straight

Som alle vet så HATER jeg fallet i håret mitt, jeg synes det er forferdelig.

Har lenge ventet på et vidundermiddel som bare skal komme å rette ut håret mitt. - Det er kommet.

Schwarzkopf Straightening Balm Asia Straight

Balsamen fra himmelen!!
Trenger ikke føne håre, trenger ikke å bruke rettetang. For meg er dette et mirakel på en flaske. INGENTING har hittil klart å rette ut det krusete håret mitt.

Jeg oppfordrer alle til å kjøpe Asia Straight !!

Kreft

Desember 2003 fikk min mormor lungekreft, jeg var bare 11 år og forsto ikke mye av kreft den gang. Jeg fikk vite at det var pga røyken. Mormor ble dårligere og dårligere, kvelden hun døde var jeg og mamma sammen med henne, hun var allerede hjernedød da. Jeg tror både jeg og mamma bare la det litt til side og ikke forsto det helt - det at pupillene ikke ble mindre i lyset er et ganske klart tegn på at det går gale veien, men det skjønte ikke vi. Vi var såklart i en sårbar fase og jeg ville ikke tro at min bestemor som hadde vært dær å tatt vare på meg i mange år skulle gå i fra meg. Og at mamma mistet sin egen mor - som såklart ikke er noe godt å verken tenke eller oppleve, jeg vil ikke tenke på å miste mamma. Mormor fortalte meg at alt skulle bli bra, og at hun skulle bli frisk igjen, derfor ville jeg ikke tro på mamma da hun fortalte meg at mor skulle dø. Mor ville selvfølgelig skåne oss for at hun ikke hadde lenge igjen, for det fortalte hun oss aldri.

Kvelden hun døde var som sagt jeg og mamma der. Jeg kan huske at jeg hadde en følelse på at vi burde være der litt til - jeg følte ikke på den måten at hun kom til å dø den kvelden. Vi dro en time før hun døde - etter en stund begynte jeg å tenke at hun på en måte "ventet" med å dø til vi hadde dratt. For det var mye hun ikke ville at vi skulle vite og se, noe jeg skulle ønsket hun endre på. Vi alle sammen hadde jo kommet til å "utnyttet" den siste tiden mye bedre da. Jeg er glad jeg ble med mamma opp den kvelden, for vanligvis så ville jeg ikke dra opp dit - for mor var ikke seg selv, hun så ikke ut som min bestemor. Jeg ville heller bruke tiden på å gjøre det vonde bedre med å være sammen med venner, noe som funket i stor grad. Og jeg vil spesielt takke Jeanett og Caroline som støttet meg gjennom alt med mormor.

Da mamma fortalte meg den morgen at mormor var død så ble jeg sint - jeg trodde ikke på henne. Mormor hadde jo sagt til meg at hun skulle bli frisk. Jeg blir enda sint når jeg tenker på hvordan mor valgte å gjøre det - hvordan hun ikke fortalte oss om tilstanden. Hun ba legene om å ikke fortelle oss noe mer enn det hun gjorde. Nå må dere ikke tro at mor på noen måte prøvde å være ondskapsfull mot oss, for det var hun aldri, men det var for å skåne oss mot mer ondt.

Dette er et veldig sårt tema for meg, og jeg har ikke pratet om mormor i det heletatt til noen andre enn mamma som har forstådd meg og prøvd å forklare meg alt som gjeldte mor sin tilstand. Takk mamma, for at du er den du er - jeg kan ikke forestille meg et liv uten deg. Takk.



Når jeg er inne på kreft så vil jeg fortelle at Regine Stokke og hennes tilstand og sykdom har inspirert meg veldig. Jeg ville aldri ha skrevet om mormor om det ikke hadde vært for at de to sidene om Regine lå på kjøkkenbordet. Jeg måtte kjøpe avisen i dag å lese om dette. Jeg og mamma begynte å snakke om Regine, og kom da inn på mor.
Jeg blir utrolig rørt av alt som gjelder Regine, utrolig modig jente som har all grunn til å være stolt av seg selv!! Stå på Regine, jeg håper at du kommer deg gjennom dette - hele Norge heier på deg.

Du kan lese mer om Regine og sykdommen på bloggen hennes, noe jeg oppfordrer alle og gjøre. Jeg har lest mye av bloggen hennes, men ikke alt. Noe ble for sterkt for meg siden temaet preger meg mye når det gjelder mormor! Jeg leser litt og litt hver dag - alt på en gang klarer jeg ikke.

Regines blogg her

11 månder sammen med kjæresten min.

I dag har jeg og kjæresten min vært sammen i 11 månder. Det har vært noen fantstiske månder med både oppturer og nedturer, men det som betyr noe er at vi enda holder sammen - bare vi to.

Jeg husker hva som gjorde at jeg åpnet øynene for deg. Du skrev til meg på nettby og lurte på om jeg hadde sagt til pappaen din at han skulle hilse deg fra meg.. også lurte du på om jeg hadde en far som jobbet sammen med din far. Da spurte jeg pappa om han jobbet sammen med din far. Han sa ja.

4 mars 2008 ble vi sammen for første gang, jeg husker godt den gangen du kom å hentet meg på ICA for jeg viste ikke hvor Alexander bodde. Jeanett og Alexander holdte på den gang. Vi to lå på sofaen og du skulle gjøre et tappert forsøk på å massere meg, noe som du er blitt flinkere til nå.

Jeg husker jeg hadde farget håret svart den julen og frisøren hadde gjort et forsøk på å bleke det, men det ble orange istedet. Du og Jeanett holdte meg fast mens alex dro av meg hetta siden jeg ikke ville at noen skulle se håret mitt.

Jeg husker også den gangen jeg og Silje møtte deg på Leknes etter du var ferdig på jobb. Du måtte vente i noen timer på bussen hjem. Vi satt i trappa på sentre, og jeg satt et trappetrinn nedfor deg mens du pjusket meg i håret.

(Bildet: Det orange håre mitt)



Vi ble bare mer og mer forelsket i hverandre, men i slutten av mars ble det slutt. Du ble sammen med en annen jente, og jeg gikk tilbake til han jeg hadde holdt meg til før jeg møtte deg.

17 mai ringte du meg å lurte på hva jeg gjorde - vi begge var på fest. Du var på fest i Borga, og jeg i Ramsvika. Etter jeg hadde prata med deg gikk jeg inn å tenkte på hvordan vi hadde det første gangen vi var sammen... jeg savnet deg.

Den 19 mai skrev du til meg på msn at du skulle begynne å jobbe i Stamsund den 20 mai.. på skolen. den gang gikk jeg i tiendeklassen så det betydde jo at jeg kunne se på deg gjennom vindue - noe jeg gjorde.
Du kom å møtte meg i gangen å ga meg verdens beste kyss. - 20 mai ble vi sammen <3

Etter det besøkte jeg deg mye på Tangstad. Dagene vi lå sammen i sengen og bare holdte rundt hverandre mens "Du e den finast eg veit - Hellbillies" sto på. Da jeg ble hentet var en skikkelig nedtur siden jeg måtte dra.
Når jeg kom hjem ringte du meg og vi snakket sammen til vi sovnet. Mange ganger våknet jeg å så at jeg enda hadde samtale med deg. Du var flink til å snakke i søvne.

Foreldrene dine dro på ferie, da kom du å bodde hos meg en uke. Der vi spilte TmNationsForever mot hverandre. Jeg husker fra den tiden at det var sinnsykt varmt, og viften kom godt i bruk.
En uke etter skulle jeg og min familie til Syden. Vi skulle dra 1 august - Jeg og mamma kjørte deg til Tangstad. Det var forferdelig å si hadet til deg..

Vi dro til Syden, og som alle vet er det dyrt å sende meldinger fra utlandet. Vi hadde fikset fri familie, så du ringte meg gratis. noe jeg måtte betale flesk for. I løpet av 14 dager så fylte du 2800 kroner på kortet mitt. <3

Sydenturen var et helvette, der jeg lå å skreik hver kveld fordi at jeg savnet deg. :(

Jeg kom hjem - og gledet meg til å møte deg. kvelden på 15 august kom vi hjem, med en gang jeg kom hjem kom noen kompiser å hentet meg - Magne og Samuel. Vi kjørte bare å pratet osv.

16 august: Jeg skulle dra til Leknes for å møte en kompis av meg, Christer. Du skulle vente på Statoil mens vi prata.. Det endte opp med at jeg og Christer sovnet på benken av spesielle grunner.. vi dro på statoil, christer ble henta og vi to dro hjem. Den dagen kan man si du flytta inn hos meg.

Jeg husker du ble sykemeldt i slutten av november, du hadde brekt fingern. di første netterne i desember var gode, der vi satt oppe hele natten på dataen - vi tok på oss ytterklær å gikk tur i snøen, vi hadde snøballkrig osv.
Jeg husker vi bakte en sjokoladekake som var hjerte formet. (Bildet: Hjertekaken)

Alt gikk strålende helt til 22 desember - du skulle feire jul på Tangstad. "Great" - Jeg savnet deg veldig... den 27 desember var virkelig den verste natten i hele mitt liv. det kan Christer og Jeanett skrive under på. Etter nyttårsaften fikk jeg vite at du kunne ikke bo hos meg lengre.. fordi foreldrene dine ville ha deg hjemme til lærlingetiden din var over.. noen dager etterpå fikk vi vite at du måtte gå et halvt år til som lærling. "ånei, hvordan skal dette gå?" tenkte jeg.. Dere hadde også fått vannlekkasje i kjelleren, på ditt rom.

Du måtte hjelpe til i kjelleren, og tanken på at vi bare fikk sett hverandre i helgene stakk meg i brystet. Jeg ble sint og lei meg pga alt oppstyret, for jeg ville jo bare være sammen med deg, hele tiden!!

<-- (Tiden for at hår ble morsomt å farge kom også)

Etter mye krangling med foreldrene dine så fant du ut den 19 februar at nok er nok - du skulle være hos meg. Takk gud sier jeg bare - for dagene du var på tangstad ble LANGE!! Jeg hjalp deg med å lese til teorien den helga, og mandagen skulle du ta den i svolvær. Teorien klarte du, og oppkjøringen på torsdagen som kom klarte du og. Bil fikk du deg noen uker etterpå, og vi er enda nesten aldri hjemme.





Nå gjør vi alt sammen - det å sove i samme seng som deg hver natt å vite at du kommer hjem etter jobb og ikke drar til Tangstad er en fantastisk følelse. <3

Jeg elsker deg Thomas, du er verdens beste kjæreste - jeg vil aldri miste deg.