Tatovering?

Tenkte jeg ville tatovere en ting som betyr mye for meg. Er en tekst som beskriver mye av hva som gjør at jeg har unødvendig vondt. En sorg som er vanskelig å komme seg over - en sorg verken jeg, mine søsken eller mamma vil komme over. Døden til mormor!

"Don't close your eyes what if all disappears
Am I better off all alone?
The truth is more then your brain can handle
I won't hate you anymore"

Mormoren min døde for noen år tilbake, av kreft. Klokken halv to om natten, jeg hadde satset på å holde meg litt unna sykehuset siden jeg ikke taklet det så godt av det snilleste i verden skulle bare dra fra meg, i disse tider skulle man tro jeg ville være der hele tiden, men jeg bare utsatte. Jeg angrer så! Jeg og mamma dro dit siste kvelden før hun døde. Vi tro to timer før! Er egentlig litt sint på megselv fordi vi dro.
Jeg takler død på en syk måte, jeg ble sint.

Har i kveld innsett at det er noe å snakke om, det er noe å tenke på. Var hos en dame som kjente mormoren min, sier hun. Men virker ikke sånn. Mormoren min er bedre enn hva du skal ha det til, etter 20 år burde du kan tilgi.

Men tilbake til tatoveringen.

"Don't close your eyes what if all disappears" menes med at jeg dro hjem for tidlig, og om jeg ikke hadde gjort det så kunne jeg ha vært der, og den sorgen jeg gikk igjennom kunne ha blitt så mye lettere.

"Am I better off all alone?" mener jeg med at hvis det finnes en "gud" som bestemte at hun skulle dø, så lurer jeg på om "han" mener at vi har det bedre uten henne. Selvfølgelig ikke, men er noe å tenke på. og er beste måten jeg kan beskrive den setningen.

"The truth is more then your brain can handle" - hun døde av lungekreft, påvirket av røyk. det er egentlig hardt for meg å innse, for jeg røyker selv. sannheiten svir sies det.

"I won't hate you anymore" - Jeg har på en måte "hatet" henne for det som har skjedd. eller ikke hatet, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare.
Men jeg klarer ikke tilgi, jeg vet ikke hvem eller hva jeg skal tilgi engang. Jeg kan aldri tilgi meg selv for å ha tenkt på denne måten i mange år!
Jeg har i værtfall respektert det, og det skjedde i kveld!

Jeg savner gamletider - bading i fjæra, gå lange turer, ny forelskelse hver uke!
Det er mye jeg kunne gjort for å få oppleve det igjen. Nå snakker vi drama og krangling, livet forandret seg mye etter mellomtrinnet på barneskolen.

Ingenting er lett nå lenger, er i et fast forhold med Thomas - jeg kan ikke forelske meg på nytt nå. Er liksom ikke samme følelsen lenger, forelskelse og kjærlighet er slettes ikke det samme. Jeg vil si jeg liker forelskelse best - ingenting slår den følelsen. Når jeg tenker tilbake for et år siden da jeg og Thomas lå på tangstad å koste, ingenting slår det.
Husker godt lukter og sånt fra den tiden, er noe spesielt. Da Thomas vasket klærne sine på Tangstad, mmm! Jeg savner den lukten. Nå vaskes klærne hannes her hjemme, og lukten blir jo samme som min - kjedelig. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bra, men tror alle som har opplevd lange dager hos kjæresten i månde nr 2-3 i forholde vet hva jeg snakker om. Skulle gitt fra meg både armer og ben for å få oppleve det igjen!

Nå er ikke alt så morsomt lenger, ikke på noe vis. Er flott at sommeren har kommet, har lengtet etter å bruke kortbukser og topp! Bare vase ute i lite klær er deilig.
Skulle ønske mest at jeg og Thomas bare hadde pakket kofferten å dratt til solfylte Mallorca i et par uker - og jeg skulle ønske vi kunne gjøre det NÅ!

1 August 2008 dro jeg, mamma, pappa og lillebroren min til Mallorca. To uker i helvete vil jeg kalle det. Hadde Thomas blitt med så hadde alt vært bra, men savne tok over samme dagen vi dro. Ikke morsomt å grine hver kveld fordi at kjæresten sitter hjemme og jeg ikke hadde råd til å ringe :(
Da jeg kom hjem snudde alt helt på seg, jeg ville tilbake uansett om Thomas ble med eller ikke. Er det ikke utrolig?




Nå på denne tiden er alle opptatt med eksamenforberedelser. Ikke jeg, sløve Renate tok friår, og angrer litt på det. Kunne vært ferdig nå jeg. ååh! Kjip følelse. Tenker å begynne på Helse og Sosial til høsten men har enda ikke bestemt meg helt.

Men nå skal jeg vekke Thomas som ligger å sover i senga, dra på butikken å kjøpe djungelvrål og røyk! Hadde planer om å dra til fine Myrland å besøke Samuel, få han med å bade evt grille - men får ta det en annen dag! :-)

Paradise Lene blir hetset!

De som følger med på Paradise Hotel har fått med seg Lene sin konflikt med Margrethe - Noen kaller det mobbing, og jeg vil virkelig si at det VAR mobbing, går ikke å forsvare noe sånt!
MEN:

Lene er en av de sterkeste på paradise. Lene, Nanna og Iris var gode venninner der helt til Iris gjorde en dum ting - Lene fikk henne sendt ut samme dagen! Hun hadde utrolig makt. I dag sendte hun ut Noor, dette likte jeg ikke egentlig - For Noor var jeg en stor fan av. Vært seg selv hele veien og sagt sannheten hele tiden.

Noor og Lene var de eneste to jentene som sto igjen denne parseremonien som hadde vært der fra begynnelsen. Noor og Kevin var et sterkt par - det utnyttet Lene med sin fredning og sendte ut Noor. Ikke feigt egentlig, men taktisk. Jeg ville gjort det samme om jeg følte meg truet!



Mange hetser Lene for det som skjedde på Paradise, det er mange månder siden det ble spilt inn. Det er som å straffe katta et år etter den pisset på golvet. Det går ikke ant - og Lene angrer på det som ble sagt, det har hun sagt selv. Skjerp dere!

Jeg støtter Lene til hundreoghælvett for å si det på godt nordnorsk :) Lene er virkelig den verdigste vinneren. Hun har virkelig spilt spillet!